Skolen – vår venn og fiende

Det er ikke en hemmelighet at skolen kan være noe dritt til tider, samtidig er skole noe man trenger. Eller for å få et interessant liv der man driver med det man vil rett og slett MÅ man på skole. Det er nå de siste ukene før jul, og alle lærerne skal ha sine tentamener, prøver og innleveringer. I tillegg til alt dette er det lekser til hvert av fagene hver uke, som du må presse inn mellom den framføringen du skal ha på fredag, og prøven på torsdag. (true story, skjer akkurat nå) men samtidig er jeg takknemmelig som får gå på skole, og spesielt på Sandvika som har veldig flinke lærere som vil se elevene bli til noe. Jeg skal heller ikke klage for mye fordi de aller fleste ungdommer rundt om i landet sitter med akkurat like mye.



Samtidig som jeg prøver å jobbe bra på skolen, prøver jeg å leve et morsomt og sosialt liv. Jeg må innrømme at jeg er god på det å utsette ting for noe som er litt morsommere. Men som regel får jeg det gjort uansett. Grunnen til at jeg får det gjort er takket være min venn, min kjære rett og slett mitt alt; skoledagboken. Her skriver jeg alt jeg skal gjøre, absolutt alt. Enten det er; jobb, skole, venner kjæreste, familie, tannlegetimer eller kjøretimer. Hadde ikke klart meg uten denne fantastiske boken. Jeg titter innom hver dag og planlegger neste ukes skole arbeid. Og ser om det er noen prøver jeg må begynne å øve til. Takk min kjære skoledagbok!


Jeg må unnskylde for et litt kort innlegg, men jeg må løpe ut av huset nå og ta noen bilder til et medier og kommunikasjons prosjekt som skal være ferdig i kveld. Og bare for å forklare hvorfor dette ikke er gjort før i siste liten så er det fordi vi var ferdig med disse bildene. Siden læreren vår hadde vært borte i 3 uker fikk vi en vikar som var veldig fornøyd med arbeidet vårt, så kommer hun tilbake en uke før deadline og skal ha forandring på alt. Som vi har jobbet i 4 uker med. Så det blir bare bra! Takk for det lærer Anette!

Men, det er som pappa alltid sier: when the going gets tough, the tough gets going!