"ord om å holde ut" er eit dikt skrive av Tore Elias Hoel, og det lyder slik:
Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.
Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.
Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.
Det første eg tenkjer når eg les diktet er at dette er ein norsklektor, det er ikkje mange som vet kor mange ord det finnast for fjell, eller kor mange ord det finnast for snø på samisk. det kan også virke som at han er litt misnøgd med dagens språk, for eksempel det at det finnast mange ord for unødvendige ting som snø og fjell, og alt for få ord om å halde ut, ikkje gi opp eller å troa på at alt er mogeleg. det er såleis ord vi treng.
Eg synast diktet fungerer som eit motivasjonsdikt, og at han ønske at det vart mange fleir måtar han kunne motivere på.
etter å ha snakka med elevane rund meg er det tydeleg at dette har blitt tolka forskjellig. Sunniva og Marte, som eg snakka med meinte at det første verset uttrykket korleis land har mange ord for noko dei er stolt av, eller har mykje av. det vil seie litt overflatisk, vi har mange fine fjell og må derfor ha mange fine ord for dette. dei neste versa tolka dei også som uttrykk for korleis han meinte det var for få ord som omhandla det å halde ut og ikkje gi opp. men dei meinte ikkje at det låg nokon motiverande hensikter bak det.
Eg syntes sjølv at diktet har ein motiverande effekt, og eg går ein lita aha-oppleving. dette er mykje fordi han gir rom for egne tankar, blant anna ved å stille spørsmål som: kor mange ord har vi om å halde ut? eg byrja umiddelbart å tenkje, kor mange ord har vi eigentleg for å halde ut?
onsdag 10. februar 2010
sjanger-skrivedag
jeg syntes det var en veldig god ide å konsentrere seg om en sjanger, dette gjør at man blir veldig god på denne istedetfor å bli halv god i alle. Jeg tror at dette vil gi oss gode muligheter til en bra karakter på eksamen.
Jeg syntes også det var en god ide å jobbe med teksten til skrivedagen, for så å ha responsgrupper på skolen. Så lenge responsgruppen gir god respons som kan hjelpe deg. det er også viktig at man får jobbet med denne teksten fram til dagen, hvis ikke vil det ikke være lett å gi noe respons.
Jeg syntes også det var en god ide å jobbe med teksten til skrivedagen, for så å ha responsgrupper på skolen. Så lenge responsgruppen gir god respons som kan hjelpe deg. det er også viktig at man får jobbet med denne teksten fram til dagen, hvis ikke vil det ikke være lett å gi noe respons.
mandag 25. januar 2010
Modernistisk dikt
Jeg valgte å gjøre oppgave 3: Skriv et dikt med bunden form, men modernistisk tematikk. Som inspirasjon kan du lese sonetten til Alexander Rubio på s. 495 i Spenn. Illustrér med et bilde hvis du vil.
en tykkere tåke
en sen vinterkveld i en mørkelagt by
på så mange måter er den helt ny
med skyhøye hus
blir vi små som mus
vandrende rundt i den mørke by
kjenner meg ikke igjen i min nye by
spesielt ille er de svulmende skyer
som sakte men sikkert sluker våre byer
tykkere enn tåke
tykkere enn skyer
snikende ut fra de høyte tårn
snikende ut fra de brumende monstre
spesielt ille er de svulmende skyer
som sakte men sikkert sluker våre byer
Dette er et dikt som er skrevet i den modernistiske tiden fordi det har moderniseringen og industrialiseringen i sentrum. Personlig er jeg ingen dikter, men håper det ihvertfall treffer temaet.
en tykkere tåke
en sen vinterkveld i en mørkelagt by
på så mange måter er den helt ny
med skyhøye hus
blir vi små som mus
vandrende rundt i den mørke by
kjenner meg ikke igjen i min nye by
spesielt ille er de svulmende skyer
som sakte men sikkert sluker våre byer
tykkere enn tåke
tykkere enn skyer
snikende ut fra de høyte tårn
snikende ut fra de brumende monstre
spesielt ille er de svulmende skyer
som sakte men sikkert sluker våre byer
Dette er et dikt som er skrevet i den modernistiske tiden fordi det har moderniseringen og industrialiseringen i sentrum. Personlig er jeg ingen dikter, men håper det ihvertfall treffer temaet.
onsdag 20. januar 2010
Ord om å holde ut
Ord om å holde ut er et dikt skrevet av Tore Elias Hoel, og det lyder slik:
Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.
Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.
Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.
Det første jeg tenker når jeg leser diktet er at dette er en norsk lektor, det er ikke mange som vet hvor mange ord det finnes for fjell, eller hvor mange ord det finnes for snø på samisk. Det kan også virke som at han er litt misfornøyd med dagen språk, hvordan det er mange ord for unødvendige ting som snø og fjell, men få ord om å holde ut, ikke gi opp eller å ha troen på at alt er mulig. Det er sånne ord vi trenger.
Jeg syntes diktet virker som et motivasjonsdikt, og at han ønsker at det var mange fler måter han kunne motivere på.
Etter å ha snakket med elevene rundt meg er det tydelig at dette har blitt tolket forskjellig. Suniva og Marte, som jeg snakket med mente at det første verset utrykket hvordan land har mange ord for noe de er stolt av, eller har mye av. Det vil si litt overfladisk, vi har mange fine fjell og må derfor ha mange fine ord for dette. De neste versene tolket de også som utrykk for hvordan han mente det var for få ord som omhandlet det å holde ut og ikke gi opp. Men de mente ikke at det lå noen motiverende hensikter bak det.
Jeg syntes selv at diktet har en motiverende effekt, og jeg får en lite aha-opplevelse. Dette er mye fordi han gir rom for egne tanker, blant annet ved å stille spørsmål som: Hvor mange ord har vi om å holde ut? jeg begynte umiddelbart å tenke, hvor mange ord har vi egentlig for å holde ut?
Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.
Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.
Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.
Det første jeg tenker når jeg leser diktet er at dette er en norsk lektor, det er ikke mange som vet hvor mange ord det finnes for fjell, eller hvor mange ord det finnes for snø på samisk. Det kan også virke som at han er litt misfornøyd med dagen språk, hvordan det er mange ord for unødvendige ting som snø og fjell, men få ord om å holde ut, ikke gi opp eller å ha troen på at alt er mulig. Det er sånne ord vi trenger.
Jeg syntes diktet virker som et motivasjonsdikt, og at han ønsker at det var mange fler måter han kunne motivere på.
Etter å ha snakket med elevene rundt meg er det tydelig at dette har blitt tolket forskjellig. Suniva og Marte, som jeg snakket med mente at det første verset utrykket hvordan land har mange ord for noe de er stolt av, eller har mye av. Det vil si litt overfladisk, vi har mange fine fjell og må derfor ha mange fine ord for dette. De neste versene tolket de også som utrykk for hvordan han mente det var for få ord som omhandlet det å holde ut og ikke gi opp. Men de mente ikke at det lå noen motiverende hensikter bak det.
Jeg syntes selv at diktet har en motiverende effekt, og jeg får en lite aha-opplevelse. Dette er mye fordi han gir rom for egne tanker, blant annet ved å stille spørsmål som: Hvor mange ord har vi om å holde ut? jeg begynte umiddelbart å tenke, hvor mange ord har vi egentlig for å holde ut?
onsdag 16. desember 2009
tentamen i to deler
jeg syntes denne måten å jobbe på i teorien er veldig bra. til neste gang vil jeg vite hva jeg må se mer på. så sånn sett er det veldig bra! men, jeg slet veldig med å finne ut hva jeg skulle se etter på det gramatiske, noe som førte til at det ble veldig lite. jeg vet at man ikke kan gi en fasit løsning, men litt mer hjelp når det gjelder det gramatiske hadde gjort det litt lettere. men som sagt, ideen er god. og jeg tenker at dette fungerer veldig bra med bokmål.
I oppgave 1 måtte jeg fjerne rundt 30 ord, noe som var veldig krevende, fordi jeg i tillegg skulle legge til noe. så i denne oppgaven leste jeg over, sjekket noen ord og jobbet masse med å kutte ned. I oppgave 2 kuttet jeg ned på slutten, og rettet nynorsk. det var her jeg slet mest med å finnte ut hva jeg skulle rette på. så det ble dårlig med retting, noe jeg selv syntes er veldig dumt, fordi jeg vil veldig gjerne bli bedre i nynorsk. Men å starte å rette og sjekke alle ordene ble litt for omfattende og slitsomt.
I oppgave 1 måtte jeg fjerne rundt 30 ord, noe som var veldig krevende, fordi jeg i tillegg skulle legge til noe. så i denne oppgaven leste jeg over, sjekket noen ord og jobbet masse med å kutte ned. I oppgave 2 kuttet jeg ned på slutten, og rettet nynorsk. det var her jeg slet mest med å finnte ut hva jeg skulle rette på. så det ble dårlig med retting, noe jeg selv syntes er veldig dumt, fordi jeg vil veldig gjerne bli bedre i nynorsk. Men å starte å rette og sjekke alle ordene ble litt for omfattende og slitsomt.
onsdag 9. desember 2009
Det beste språket!
Nå som vi har fått denne frie oppgaven om språk, vil jeg utnytte muligheten til å skrive om "røverspråket" eller som røverne ville sagt: rorøvoverorsospoproråkoketot.
Dette språket er et veldig enkelt språk, så enkelt at folk ikke skjønner det. når man leser det er det lett å forsåt hvordan det fungerer, men når man snakker, er det veldig vanskelig. Dette språket regjerte innenfor min vennegjeng på barneskolen. Da kunne vi utveksle hemmeligheter og annen informasjon ingen andre forsto.
Tanken er enkel. Nå skal jeg forklare hvordan man sier "Norsk er best" man starter med den første bokstaven som vi ser er en konsonant, på alle konsonanter setter man en "o" imellom to like konsonanter altså: non. alle vokaler forblir som de er. første ord blir derfor Nonororsoskok. som på alle andre språk markerer man nytt ord ved en kort pause. deretter fortsetter man i samme mønster; eror bobesostot. dermed får vi: nonororsoskok eror bobesostot.
det tar en del øvelse å lære seg dette språket, spesielt å forstå. Når en person forteller deg en ting, må du konstant filtrere bort alle "o"ene, og de ekstra bokstavene. men etter 7 års hard trening på Tanum skole er dette språket ikke noe problem.
Som avslutning på dette bloginnlegget vil jeg bare si at dette er en stor hemmelighet, og at du nå må bevokte den med hele ditt liv! skulle noen komme til å finne ut av hvordan dette fungerer vil jorden som vi kjenner den i dag gå under.
Lolykokkoke totilol Inongogunonnon!
Dette språket er et veldig enkelt språk, så enkelt at folk ikke skjønner det. når man leser det er det lett å forsåt hvordan det fungerer, men når man snakker, er det veldig vanskelig. Dette språket regjerte innenfor min vennegjeng på barneskolen. Da kunne vi utveksle hemmeligheter og annen informasjon ingen andre forsto.
Tanken er enkel. Nå skal jeg forklare hvordan man sier "Norsk er best" man starter med den første bokstaven som vi ser er en konsonant, på alle konsonanter setter man en "o" imellom to like konsonanter altså: non. alle vokaler forblir som de er. første ord blir derfor Nonororsoskok. som på alle andre språk markerer man nytt ord ved en kort pause. deretter fortsetter man i samme mønster; eror bobesostot. dermed får vi: nonororsoskok eror bobesostot.
det tar en del øvelse å lære seg dette språket, spesielt å forstå. Når en person forteller deg en ting, må du konstant filtrere bort alle "o"ene, og de ekstra bokstavene. men etter 7 års hard trening på Tanum skole er dette språket ikke noe problem.
Som avslutning på dette bloginnlegget vil jeg bare si at dette er en stor hemmelighet, og at du nå må bevokte den med hele ditt liv! skulle noen komme til å finne ut av hvordan dette fungerer vil jorden som vi kjenner den i dag gå under.
Lolykokkoke totilol Inongogunonnon!
tirsdag 24. november 2009
Skolen – vår venn og fiende
Det er ikke en hemmelighet at skolen kan være noe dritt til tider, samtidig er skole noe man trenger. Eller for å få et interessant liv der man driver med det man vil rett og slett MÅ man på skole. Det er nå de siste ukene før jul, og alle lærerne skal ha sine tentamener, prøver og innleveringer. I tillegg til alt dette er det lekser til hvert av fagene hver uke, som du må presse inn mellom den framføringen du skal ha på fredag, og prøven på torsdag. (true story, skjer akkurat nå) men samtidig er jeg takknemmelig som får gå på skole, og spesielt på Sandvika som har veldig flinke lærere som vil se elevene bli til noe. Jeg skal heller ikke klage for mye fordi de aller fleste ungdommer rundt om i landet sitter med akkurat like mye.

Samtidig som jeg prøver å jobbe bra på skolen, prøver jeg å leve et morsomt og sosialt liv. Jeg må innrømme at jeg er god på det å utsette ting for noe som er litt morsommere. Men som regel får jeg det gjort uansett. Grunnen til at jeg får det gjort er takket være min venn, min kjære rett og slett mitt alt; skoledagboken. Her skriver jeg alt jeg skal gjøre, absolutt alt. Enten det er; jobb, skole, venner kjæreste, familie, tannlegetimer eller kjøretimer. Hadde ikke klart meg uten denne fantastiske boken. Jeg titter innom hver dag og planlegger neste ukes skole arbeid. Og ser om det er noen prøver jeg må begynne å øve til. Takk min kjære skoledagbok!
Jeg må unnskylde for et litt kort innlegg, men jeg må løpe ut av huset nå og ta noen bilder til et medier og kommunikasjons prosjekt som skal være ferdig i kveld. Og bare for å forklare hvorfor dette ikke er gjort før i siste liten så er det fordi vi var ferdig med disse bildene. Siden læreren vår hadde vært borte i 3 uker fikk vi en vikar som var veldig fornøyd med arbeidet vårt, så kommer hun tilbake en uke før deadline og skal ha forandring på alt. Som vi har jobbet i 4 uker med. Så det blir bare bra! Takk for det lærer Anette!
Men, det er som pappa alltid sier: when the going gets tough, the tough gets going!
Samtidig som jeg prøver å jobbe bra på skolen, prøver jeg å leve et morsomt og sosialt liv. Jeg må innrømme at jeg er god på det å utsette ting for noe som er litt morsommere. Men som regel får jeg det gjort uansett. Grunnen til at jeg får det gjort er takket være min venn, min kjære rett og slett mitt alt; skoledagboken. Her skriver jeg alt jeg skal gjøre, absolutt alt. Enten det er; jobb, skole, venner kjæreste, familie, tannlegetimer eller kjøretimer. Hadde ikke klart meg uten denne fantastiske boken. Jeg titter innom hver dag og planlegger neste ukes skole arbeid. Og ser om det er noen prøver jeg må begynne å øve til. Takk min kjære skoledagbok!
Jeg må unnskylde for et litt kort innlegg, men jeg må løpe ut av huset nå og ta noen bilder til et medier og kommunikasjons prosjekt som skal være ferdig i kveld. Og bare for å forklare hvorfor dette ikke er gjort før i siste liten så er det fordi vi var ferdig med disse bildene. Siden læreren vår hadde vært borte i 3 uker fikk vi en vikar som var veldig fornøyd med arbeidet vårt, så kommer hun tilbake en uke før deadline og skal ha forandring på alt. Som vi har jobbet i 4 uker med. Så det blir bare bra! Takk for det lærer Anette!
Men, det er som pappa alltid sier: when the going gets tough, the tough gets going!
Abonner på:
Innlegg (Atom)